Jules Verne skrev seg jorden rundt på 80 dager. I Gudbrandsdalen får man med seg høydepunktene på en uke. Her er hva vi anbefaler av steder og opplevelser å få med seg.
Vår første stopp på vår drømmeuke hadde vært Lillehammer. Da hadde vi kommet tidlig på dagen, og luftet ut energi etter en lang biltur med et besøk på Jorekstad friluftsbad. Når alle er glade og nybadet, hadde vi ruslet en tur på Lillehammer kunstmuseum – før vi hadde spist ute på en av Lillehammers mange restauranter.
Dagen etter hadde vi kjørt opp til Nordseter, hvor vi hadde brukt dagen til kanopadling på Åsta. Her får man virkelig følelsen av å være på ferie. Storslått natur, og man er alene – langt borte fra stress og mas. Legg igjen mobilen og begi deg ut i villmarken. Vi tok ikke med fiskestang, men dette anbefales – da det yrte av fisk i elva. Det er også lurt å pakke badetøy, men niste trenger man ikke. Det sørger den hyggelige dansken Anders for, og vi nøt en deilig dansk lunsj ved elvebredden med nybakt rugbrød med deilig pålegg.
Etter kanoturen på dag to i ferien, hadde vi kjørt videre innover fjellet fra Nordseter til Hafjell. Her hadde vi tatt inn på Hafjell Hotel & Apartments Solsiden, som ligger oppe i lia ovenfor barnas eldorado Lilleputthammer og Hafjell Lekeland. Dette hadde vært et selvsagt stopp på dag tre i besøket!
Det fantastiske med Lilleputthammer er at alt i parken passer for små barn. Den er heller ikke for stor og er oversiktelig, og har mange deilige sitteplasser hvor man kan hvile seg mellom slagene. Dette var ungenes definitive favoritt-leke-plass på hele turen - anbefales på det varmeste. Se film fra lilleputthammer her:
http://www.youtube.com/watch?v=uXoyZq0niaw
Etter en lang dag i Lilleputthammer, hadde vi stappet slitne unger i bilen og kjørt videre nordover i dalen, før vi igjen klatret opp over tregrensen til Venabu Fjellhotell. Dette er et ujålete hotell, hvor det lønner seg ekstra å være gjest på en onsdag. Da serveres nemlig et tradisjonsrikt norsk matbord – som er noe av det beste vi har smakt av mat på lenge. Her jukses ikke med maten, og man får ekte, lokal mat – som smaker himmelsk.
På fjerde dagen hadde vi etter frokost på Venabu Fjellhotell ruslet ned til stallen, og blitt med ut på en ridetur. Utsikten mot Rondane er strålende, hestene snille og instruktørene dyktige. For de minste er det ridebane og flere ponnier å velge mellom – så her koste vi oss skikkelig!
Dag fem hadde vi kjørt enda nærmere Rondane, nemlig til Rondablikk høyfjellshotell – som har en spektakulær utsikt og en klok og hyggelig lama-dame. Her hadde vi vært med ut på en rusletur med lamaene, før vi hadde kjørt ned i dalen og ned til Sjoa for en skikkelig action-fylt opplevelse med Go Rafting. Her kan man både være med på en roligere familie-rafing, eller bli med på en villere tur nedover elva.
Etter rafteturen hadde vi satt oss i bilen og kjørt sørover i dalen igjen, hvor vi hadde overnattet på Gålå – stedet hvor Peer Gynt dukker opp hver sensommer. Her er det flere overnattingsmuligheter. En av de mest sjarmerende er setra til Rudi Gard, som ligger rett nedenfor setra hvor brunosten ble oppfunnet. Eller så kan man ta inn på Gålå høyfjellshotell, hvor man har flott utsyn til Gålå-vannet fra frokostbordet.
Dag seks hadde vi kjørt over fjellet fra Gålå på Peer Gynt-veien til Skeikampen og Thon Hotel Gausdal. Om sommeren er dette et junior-hotell, hvor det virkelig merkes at barna er i høysetet. Som et siste stopp på en syv dagers tur er dette et flott sted å avslutte ferien på. Og har man lyst kan man toppe det hele med spa – eller leie sykler for en treningsøkt i det store og varierte løypenettet utenfor hotelldøra.
På vei hjem igjen etter en uke i Gudbrandsdalen, kan man gjerne toppe det hele med et formiddagsbesøk på Aulestad for en litterær avslutning på besøket.
Da har man faktisk fått en uke med både vakker natur, byliv og kunst, matkultur, ridetur, rafting, lekeland, sykkeltur, spa og masse god mat. Slå den du!
Familien Dalviken er valgt som oppdagere av Drømmeferie i Lillehammer regionen sommeren 2010. Vi vil kunne følge dem på deres ferie og vil få ærlige tilbakemeldinger på deres opplevelser underveis.
mandag 16. august 2010
tirsdag 6. juli 2010
Dag 14 fredag 2. juli Lilleputthammer – midt i smørøyet
- Nå blir på en måte sirkelen sluttet, sier Linda idet familien ankommer Lilleputthammer, midt i Øyer. Etter vel et kvarters kjøring nordover fra Lillehammer, er vi midt i mekka hva angår barn og underholdning. – Hva mener du med sirkel, spør Lennart. To ukers ferie med unger som aldri sitter i ro, særlig ikke ved matbordet (som ofte er en treretters) har satt sine spor, da han ikke lenger går like energisk. – Ja, husker du ikke før vi dro hit, så lånte jeg ett par reiseberetninger på biblioteket om hvordan det var å reise i Gudbrandsdalen på slutten av 1800-tallet. – Ahja, svarer Lennart, som så vanlig er fordypet i en av sine Star Wars-bøker. – Dette er jo en tro kopi av Storgata i Lillehammer anno 1930, sier Linda entusiastisk og peker nedover en rekke med miniatyrhus. Liv og Luna er allerede i overveldende ekstase. En sinnstilstand de synes å ha vært i i to uker nå. Alle husene er historiske kopier og parken er spesiallaget for barn fra null til ti år – og på toppen av berg og dalbanen får vi en god utsikt over stedet:
- Det geniale med denne parken er at Liv kan løpe rundt og gjøre alt, sier Lennart i det han oppdager et eget tegneseriehus. – Tror du det går an å kjøpe disse bøkene, spør han. – Har vi mer hylleplass? I don’t think so, svarer Linda. Det viser seg rimelig kjapt at bøkene kan kjøpes. Og her snakker vi en av de store Donald-bøkene.
- Men hvor er Luna? Vi finner henne igjen i Storgata, på desperat jakt etter en dukke å ta bleie på:
Liv løper rundt og prøver alt i parken, både delfinbåt og nostalgisk karusell.
Før vi runder det av med en forestilling med Baker Mehlum, som oppklarer det store kaketyveret – og får kjærligheten med på kjøpet.
- Dette har vært litt av en ferie, sier Lennart i det vi sitter i bilen på vei hjem til Notodden. – Jeg vil tilbake til Lilleputthammer, roper Luna i baksetet. – Her, ta denne, sier Lennart og tryller frem en hel popcorn-pose, som gjør de neste tre milene til en fryd å kjøre. – Jeg mener, vi hadde aldri finni på så mye å gjøre sjøl, fortsetter Lennart. Linda nikker og svinger av riksvei fire og mot Brandbu. - Hvor skal vi nå, spør Liv fra baksetet. – Er det et nytt hotell? – Nei, nå skal vi hjem, svarer Linda. – Ååh, svares det fra begge barnesetene, tydelig skuffet. – Det blir litt av en overgang å komme hjem til pasta og de hjemmelagede knekkebrødene, sukker Lennart og drømmer allerede om en reprise på all den gode maten som ble servert. – Særlig Venabu fjellhotell, fortsetter Lennart og kjenner han allerede lengter tilbake til Venabufjellet. – Dream on baby, svarer Linda. – I morgen blir det salat til middag!
Vel hjemme synker vi utmattet ned i sengene. Da vi lukker øynene drømmer vi om:
Lennart: En våt drøm om Åstaelva. Denne gang uten fotograf i kanoen, slik at de virkelig sterke scenene kan utarte seg.
Linda. En våt drøm om Sjoa. Wooooaah!
Liv: Ubegrensede runder på Eventyrskipet i Hunderfossen.
Luna: Lamaen Vesle-Peer på Rondablikk som står og ser på henne med de mørke, uutgrunnelige øynene sine.
- Det geniale med denne parken er at Liv kan løpe rundt og gjøre alt, sier Lennart i det han oppdager et eget tegneseriehus. – Tror du det går an å kjøpe disse bøkene, spør han. – Har vi mer hylleplass? I don’t think so, svarer Linda. Det viser seg rimelig kjapt at bøkene kan kjøpes. Og her snakker vi en av de store Donald-bøkene.
- Men hvor er Luna? Vi finner henne igjen i Storgata, på desperat jakt etter en dukke å ta bleie på:
Liv løper rundt og prøver alt i parken, både delfinbåt og nostalgisk karusell.
Før vi runder det av med en forestilling med Baker Mehlum, som oppklarer det store kaketyveret – og får kjærligheten med på kjøpet.
- Dette har vært litt av en ferie, sier Lennart i det vi sitter i bilen på vei hjem til Notodden. – Jeg vil tilbake til Lilleputthammer, roper Luna i baksetet. – Her, ta denne, sier Lennart og tryller frem en hel popcorn-pose, som gjør de neste tre milene til en fryd å kjøre. – Jeg mener, vi hadde aldri finni på så mye å gjøre sjøl, fortsetter Lennart. Linda nikker og svinger av riksvei fire og mot Brandbu. - Hvor skal vi nå, spør Liv fra baksetet. – Er det et nytt hotell? – Nei, nå skal vi hjem, svarer Linda. – Ååh, svares det fra begge barnesetene, tydelig skuffet. – Det blir litt av en overgang å komme hjem til pasta og de hjemmelagede knekkebrødene, sukker Lennart og drømmer allerede om en reprise på all den gode maten som ble servert. – Særlig Venabu fjellhotell, fortsetter Lennart og kjenner han allerede lengter tilbake til Venabufjellet. – Dream on baby, svarer Linda. – I morgen blir det salat til middag!
Vel hjemme synker vi utmattet ned i sengene. Da vi lukker øynene drømmer vi om:
Lennart: En våt drøm om Åstaelva. Denne gang uten fotograf i kanoen, slik at de virkelig sterke scenene kan utarte seg.
Linda. En våt drøm om Sjoa. Wooooaah!
Liv: Ubegrensede runder på Eventyrskipet i Hunderfossen.
Luna: Lamaen Vesle-Peer på Rondablikk som står og ser på henne med de mørke, uutgrunnelige øynene sine.
mandag 5. juli 2010
Hotell best i familie-test
Når man er på reisefot over lengre tid, vet alle med små barn hvor viktig det er å bo på et hotell som fungerer. Her er derfor en vurdering av de syv overnattingsstedene vi lå på i vårt to uker lange opphold i Lillehammer-traktene. Hotellene er først og fremst vurdert etter hvor barnevennlige de er, og da ut i fra en småbarnfamilies perspektiv. Vi understreker at alle hotellene var supre, men når man skal velge blant de beste, så falt valget på følgende overnattingssteder:
1. plass Thon Hotel Gausdal
Dette var det eneste junior-hotellet vi var så heldige å besøke, og et sted som virkelig har forstått hvordan det er å reise med små barn. Da vi ankommer er det barna resepsjonisten henvender seg til, og det er en egen trapp opp til resepsjonen – kantet med ballonger. Ungene får nøkkel til rommet, hver sin ballong og en pose med tannbørste, drikkeglass, jo-jo og tegnesaker. Det er et stort lekerom med forskjellige leker myntet på barn i ulike aldere like ved resepsjonen. Men hvorfor er det ingen lekeplass ute?
Men det er i spisesalen Thon Hotel Gausdal virkelig glimter til. Her har de kommet på den geniale ideen å ha to langbord stappet fylt med leker, tegnesaker og togbane – slik at ungene kan leke mens foreldrene nyter maten. Til frokost har også ungene en egen barnebuffet, og servitørene tar på seg Mikke Mus-ører og spør om barna vil ha nystekte pannekaker eller sunn frukt-smoothie. Maten er av veldig god kvalitet, og hotellet serverer tre måltider om dagen – to av dem med desserter.
Vi bor også i en helt ny leilighet, romslig og moderne. På tv’n er det flere barnekanaler å velge mellom – noe som skal vise seg ikke å være en selvfølge. De har også en solid sykkelstall med nye sykler med barnesete, eller sykler med henger. Det er også barnesykler – og et supert sykkelterreng rett utenfor døren. Svømmebasseng. Absolutt best i test – og et sted hvor foreldre kan slappe av når man er på ferie mens ungene har det tipp topp.
2. Venabu fjellhotell
Dette var det hotellet vi besøkte med det mest umoderne interiøret – men med den beste maten. Mens de andre hotellene serverte eggerøre laget på pulver, var Venabu ”the real deal”. Hotellet ligger vakkert til med utsikt til Rondane Nasjonalpark, det er lite og hjemmekoselig – og drevet av folk du merker virkelig bryr seg om gjestene sine. Dette er altså stedet du drar til hvis du vil ha et personlig hotell, med hjemmelaget mat som utmerker seg. Det norske matbord, som serveres hver onsdag, anbefales særlig – og kan konkurrere med de beste oslorestaurantene hva gjelder smak. I stallen jobber det en gjeng med hyggelige hestejenter, som gjerne tar deg med på ridetur ut på fjellet. Rolige og fine ponnier, og Liv fikk grundig rideinstruksjon på bane av en både hyggelig og kunnskapsrik instruktør.
Her var både folk og mat ekte – og det er sånt man setter ekstra stor pris på.
3. Rondablikk høyfjellshotell
Her var vi så heldig å få tre store nyoppussede rom, hvor av to var romslige soverom – og ett var kjøkken og stue. Det å ha muligheten til å lage sin egen mat når man reiser med barn, er noe man setter stor pris på, og det hadde vi virkelig mulighet til her. Bare det å kunne lage seg en kopp te på kvelden, gjør at man får hjemmehygge med en gang. En merkelig ting er at ingen av stedene vi har vært på til nå har hatt NRK Super i kanaltilbudet sitt, men enten utenlandske kanaler med tegneserier eller kun voksenkanaler. Så er også tilfellet her.
Hotellet hadde ikke et eget lekerom for barn, men et stort tre utvendig som ungene kan klatre i, samt et klatre- og huskestativ.
Maten på hotellet er veldig god, og kokken utmerker seg ved å lage vegetar-vennlig mat til oss hver dag, med soyapølser til frokost. Det serveres tre måltider også her, med frokost klokken åtte til ti, lunsj klokken 14 som er en tre retters, samt middag klokken 19 – også en treretters. Men brødet var ikke noe å skryte av – da det på alle tre frokostene virket gammelt.
Rondablikk høyfjellshotell ligger vakkert til, rett ved inngangen til Rondane Nasjonalpark. Alle de utstoppede dyrene er kanskje ikke noe for dyreelskere å komme i gladstemning av, men dette kompenseres kraftig av lamadama Vibeke. Hun bor på Rondablikk sammen med sine to lamaer gjennom hele sommer-sesongen, og for en billig penge tar hun med seg turister på turer i fjellet – hvor lamaene bærer bagasjen. Hun tilfører hele hotellet en varm, personlig atmosfære – og er super med barn. En tur med lamadama er derfor obligatorisk hvis man er på Rondablikk! Vi hadde lyst til å ta henne med oss videre på ferien!
4. Rudi gard
Vi fikk gleden av å overnatte en natt på Rudi gards seter, som ligger i nærheten av Gålåvatnet. Her kunne vi gjerne vært lenger, da vi hadde en egen nybygd seterbu til disposisjon med muligheter til å lage mat. Veldig hyggelig vertskap, som virkelig brenner for det de holder på med.
5. Hafjell Hotel & Apartments
Her hadde vi en stor leilighet til disposisjon på Solsiden, med to soverom, stort bad med badstue – og en romslig stue/kjøkken. Om vinteren må dette være helt fantastisk, da leilighetene nesten ligger midt i skibakken. Fra kjøkkenvinduet ser vi gondolene gå opp bakken, med utforsyklister om bord. Flere andre gjester så vi hadde sykkelstativer på bilene, så dette er nok et sted som er perfekt for alle sykkel-våghalser. Vi fikk spise på buffeen på selve Hafjell Hotel, som serverte god veikromat. De hadde også forstått dette med barn og spising, og hadde både barne-buffet og eget lekerom – så ekstra pluss for det! Men barne-buffeten burde nok vært sett mer etter, da flere av rettene var helt inntørkede. Utenfor døren lokket også både Lilleputthammer, og et innendørs lekeland – så her er det gode muligheter til å ta ut ekstra energi hos småtassene.
6. Gålå høyfjellshotell
Her fikk vi gleden av å bo i en egen hytte, med fire soverom, badstue og stort kjøkken og stue. Selve hotellet var veldig fint, og nok mest beregnet på den godt voksne turist. Det var ingen leker i nærheten av spisestua, og vanskelig å få to små barn til å sitte stille gjennom en tre retters middag som serveres av hovmester. Et symbolsk lekerom i kjelleren med spartansk IKEA-innredning, og uten noen ordentlige leker – kun bamser.
7. Mølla hotell i Lillehammer
Dette er et hotell som passer best for voksne uten barn. Serverer kun frokost, og det er verken kjøleskap eller vannkoker på rommet – noe som er slitsomt når man har små barn. Da må man løpe ut i byen hver gang noen er tørste og sultne, og med en plassering i syvende etasje er dette et sted man trives bedre på som voksen uten barn. Da kan man også få gleden av den fantastiske baren i niende etasje, med utsikt til hele byen.
Det var heller ingen kanaler på tv som passet for små barn. Ekstra pluss for hyggelig personale, men likevel et hotell som nok passer bedre for voksne uten barn enn en familie på ferietur.
1. plass Thon Hotel Gausdal
Dette var det eneste junior-hotellet vi var så heldige å besøke, og et sted som virkelig har forstått hvordan det er å reise med små barn. Da vi ankommer er det barna resepsjonisten henvender seg til, og det er en egen trapp opp til resepsjonen – kantet med ballonger. Ungene får nøkkel til rommet, hver sin ballong og en pose med tannbørste, drikkeglass, jo-jo og tegnesaker. Det er et stort lekerom med forskjellige leker myntet på barn i ulike aldere like ved resepsjonen. Men hvorfor er det ingen lekeplass ute?
Men det er i spisesalen Thon Hotel Gausdal virkelig glimter til. Her har de kommet på den geniale ideen å ha to langbord stappet fylt med leker, tegnesaker og togbane – slik at ungene kan leke mens foreldrene nyter maten. Til frokost har også ungene en egen barnebuffet, og servitørene tar på seg Mikke Mus-ører og spør om barna vil ha nystekte pannekaker eller sunn frukt-smoothie. Maten er av veldig god kvalitet, og hotellet serverer tre måltider om dagen – to av dem med desserter.
Vi bor også i en helt ny leilighet, romslig og moderne. På tv’n er det flere barnekanaler å velge mellom – noe som skal vise seg ikke å være en selvfølge. De har også en solid sykkelstall med nye sykler med barnesete, eller sykler med henger. Det er også barnesykler – og et supert sykkelterreng rett utenfor døren. Svømmebasseng. Absolutt best i test – og et sted hvor foreldre kan slappe av når man er på ferie mens ungene har det tipp topp.
2. Venabu fjellhotell
Dette var det hotellet vi besøkte med det mest umoderne interiøret – men med den beste maten. Mens de andre hotellene serverte eggerøre laget på pulver, var Venabu ”the real deal”. Hotellet ligger vakkert til med utsikt til Rondane Nasjonalpark, det er lite og hjemmekoselig – og drevet av folk du merker virkelig bryr seg om gjestene sine. Dette er altså stedet du drar til hvis du vil ha et personlig hotell, med hjemmelaget mat som utmerker seg. Det norske matbord, som serveres hver onsdag, anbefales særlig – og kan konkurrere med de beste oslorestaurantene hva gjelder smak. I stallen jobber det en gjeng med hyggelige hestejenter, som gjerne tar deg med på ridetur ut på fjellet. Rolige og fine ponnier, og Liv fikk grundig rideinstruksjon på bane av en både hyggelig og kunnskapsrik instruktør.
Her var både folk og mat ekte – og det er sånt man setter ekstra stor pris på.
3. Rondablikk høyfjellshotell
Her var vi så heldig å få tre store nyoppussede rom, hvor av to var romslige soverom – og ett var kjøkken og stue. Det å ha muligheten til å lage sin egen mat når man reiser med barn, er noe man setter stor pris på, og det hadde vi virkelig mulighet til her. Bare det å kunne lage seg en kopp te på kvelden, gjør at man får hjemmehygge med en gang. En merkelig ting er at ingen av stedene vi har vært på til nå har hatt NRK Super i kanaltilbudet sitt, men enten utenlandske kanaler med tegneserier eller kun voksenkanaler. Så er også tilfellet her.
Hotellet hadde ikke et eget lekerom for barn, men et stort tre utvendig som ungene kan klatre i, samt et klatre- og huskestativ.
Maten på hotellet er veldig god, og kokken utmerker seg ved å lage vegetar-vennlig mat til oss hver dag, med soyapølser til frokost. Det serveres tre måltider også her, med frokost klokken åtte til ti, lunsj klokken 14 som er en tre retters, samt middag klokken 19 – også en treretters. Men brødet var ikke noe å skryte av – da det på alle tre frokostene virket gammelt.
Rondablikk høyfjellshotell ligger vakkert til, rett ved inngangen til Rondane Nasjonalpark. Alle de utstoppede dyrene er kanskje ikke noe for dyreelskere å komme i gladstemning av, men dette kompenseres kraftig av lamadama Vibeke. Hun bor på Rondablikk sammen med sine to lamaer gjennom hele sommer-sesongen, og for en billig penge tar hun med seg turister på turer i fjellet – hvor lamaene bærer bagasjen. Hun tilfører hele hotellet en varm, personlig atmosfære – og er super med barn. En tur med lamadama er derfor obligatorisk hvis man er på Rondablikk! Vi hadde lyst til å ta henne med oss videre på ferien!
4. Rudi gard
Vi fikk gleden av å overnatte en natt på Rudi gards seter, som ligger i nærheten av Gålåvatnet. Her kunne vi gjerne vært lenger, da vi hadde en egen nybygd seterbu til disposisjon med muligheter til å lage mat. Veldig hyggelig vertskap, som virkelig brenner for det de holder på med.
5. Hafjell Hotel & Apartments
Her hadde vi en stor leilighet til disposisjon på Solsiden, med to soverom, stort bad med badstue – og en romslig stue/kjøkken. Om vinteren må dette være helt fantastisk, da leilighetene nesten ligger midt i skibakken. Fra kjøkkenvinduet ser vi gondolene gå opp bakken, med utforsyklister om bord. Flere andre gjester så vi hadde sykkelstativer på bilene, så dette er nok et sted som er perfekt for alle sykkel-våghalser. Vi fikk spise på buffeen på selve Hafjell Hotel, som serverte god veikromat. De hadde også forstått dette med barn og spising, og hadde både barne-buffet og eget lekerom – så ekstra pluss for det! Men barne-buffeten burde nok vært sett mer etter, da flere av rettene var helt inntørkede. Utenfor døren lokket også både Lilleputthammer, og et innendørs lekeland – så her er det gode muligheter til å ta ut ekstra energi hos småtassene.
6. Gålå høyfjellshotell
Her fikk vi gleden av å bo i en egen hytte, med fire soverom, badstue og stort kjøkken og stue. Selve hotellet var veldig fint, og nok mest beregnet på den godt voksne turist. Det var ingen leker i nærheten av spisestua, og vanskelig å få to små barn til å sitte stille gjennom en tre retters middag som serveres av hovmester. Et symbolsk lekerom i kjelleren med spartansk IKEA-innredning, og uten noen ordentlige leker – kun bamser.
7. Mølla hotell i Lillehammer
Dette er et hotell som passer best for voksne uten barn. Serverer kun frokost, og det er verken kjøleskap eller vannkoker på rommet – noe som er slitsomt når man har små barn. Da må man løpe ut i byen hver gang noen er tørste og sultne, og med en plassering i syvende etasje er dette et sted man trives bedre på som voksen uten barn. Da kan man også få gleden av den fantastiske baren i niende etasje, med utsikt til hele byen.
Det var heller ingen kanaler på tv som passet for små barn. Ekstra pluss for hyggelig personale, men likevel et hotell som nok passer bedre for voksne uten barn enn en familie på ferietur.
torsdag 1. juli 2010
Dag 13 torsdag 1.juli Trollet venter på oss i Hunderfossen
Mellom grantre og furu sitter Hunderfosstrollet, og kikker stolt utover. Med sine 14 meter i høyden er han ingen liten kar.
– Se, pappa, der er enda flere troll, sier Liv og Luna. Det store Hunderfosstrollet er nemlig ikke alene om å trolle i parken. Det er 150 små og store troll til, og da har vi ikke regnet med våre to småtroll, som gjør seg klar for en dag helt utenom det vanlige. Vi starter med Ivo Caprinos Eventyrgrotte, som ligger under det store Hunderfosstrollet. –Se, der er jo Reveenka, sier Liv som nesten har slitt ut dvd-boksen hun fikk til jul med Ivo Caprinos samlede verker. – Og der er jo Kvitebjørn Kong Valemon, sier Lennart som ennå kan erindre Maria Bonnevies innsats i filmen for en del år siden.
Deretter følger turen til Il Tempo Gigante, som alle har gledet seg til helt siden vi startet. Den er et syn på 6,78 meter i lengden, veier tre tonn og inneholder en motor med 550 hestekrefter. Lennart er blank i øynene. – Toppfarten er høy og ukjent, leser han i bladet vi har med oss, og fantaserer om hvordan det ville være å sjekke ut det.
Neste stopp er deretter Eventyrslottet, hvor vi sitter i eventyrvogner som frakter oss rundt igjennom tablåer og scener fra norske eventyr.
– Det var en gang …, høres Toralv Maurstad over høytaleranlegget, mens Lakki Pattey står for musikken, som maner frem tusser og troll, og dyp mørk eventyrskog.
Det er nå på tide med litt mer action, og eventyrskipet er obligatorisk.
Vi slår deretter ut håret med radiobiler.
Før Liv får lappen på tunge kjøretøy:
Dette er en park spekket med nasjonalromantikk, eventyr og sagn – og hvor syv timers besøk virket som en. Og da var det fremdeles en rekke attraksjoner vi ikke hadde tatt.
– Se, pappa, der er enda flere troll, sier Liv og Luna. Det store Hunderfosstrollet er nemlig ikke alene om å trolle i parken. Det er 150 små og store troll til, og da har vi ikke regnet med våre to småtroll, som gjør seg klar for en dag helt utenom det vanlige. Vi starter med Ivo Caprinos Eventyrgrotte, som ligger under det store Hunderfosstrollet. –Se, der er jo Reveenka, sier Liv som nesten har slitt ut dvd-boksen hun fikk til jul med Ivo Caprinos samlede verker. – Og der er jo Kvitebjørn Kong Valemon, sier Lennart som ennå kan erindre Maria Bonnevies innsats i filmen for en del år siden.
Deretter følger turen til Il Tempo Gigante, som alle har gledet seg til helt siden vi startet. Den er et syn på 6,78 meter i lengden, veier tre tonn og inneholder en motor med 550 hestekrefter. Lennart er blank i øynene. – Toppfarten er høy og ukjent, leser han i bladet vi har med oss, og fantaserer om hvordan det ville være å sjekke ut det.
Neste stopp er deretter Eventyrslottet, hvor vi sitter i eventyrvogner som frakter oss rundt igjennom tablåer og scener fra norske eventyr.
– Det var en gang …, høres Toralv Maurstad over høytaleranlegget, mens Lakki Pattey står for musikken, som maner frem tusser og troll, og dyp mørk eventyrskog.
Det er nå på tide med litt mer action, og eventyrskipet er obligatorisk.
Vi slår deretter ut håret med radiobiler.
Før Liv får lappen på tunge kjøretøy:
Dette er en park spekket med nasjonalromantikk, eventyr og sagn – og hvor syv timers besøk virket som en. Og da var det fremdeles en rekke attraksjoner vi ikke hadde tatt.
Dag 12 onsdag 30. juni Mølla hotell og besøk på kunstutstilling
Vi våkner opp i den romslige leiligheten vi har fått låne i tre netter på Hafjell Hotel og Apartments
http://www.hafjellhotel.com/no/nyheter/6966.html?Itemid=207
Vi pakker og drar fra Hafjell for denne gang. Liv og Luna ser lengselsfullt Lilleputthammer og Lekeland forsvinne i det blå i det vi svinger ut på E6 mot Lillehammer. Der venter fire overnattinger på Mølla hotell http://www.mollahotell.no/ før det er på tide med hjemreise.
Før de Olympiske Leker i 1994, var dette, ja nettopp, en mølle. Men da noen arkitekter fikk øye på mølla, og så at den var til salgs, så de straks muligheter – og rakk å bygge om kornmølla til hotell før åpningen av lekene i 1994. – Velkommen til oss, hilser hotellets direktør Liv Gun Gratzer, som også tar oss med på en rundtur i hotellet. Det viser seg at hun faktisk har arbeidet på Bolkesjø hotell for vel 20 år siden, før hun flyttet til Lillehammer. Da vi kommer inn på dobbeltrommet vi har fått, ligger varemerket til hotellet på putene: Et kornstrå pent pakket inn med sløyfe og bånd.
Det er deretter klart for et besøk på Lillehammer Kunstmuseum,
http://www.lillehammerartmuseum.com/, hvor direktør Svein Olav Hoff tar i mot oss og familien Visnes. Vi er deretter så heldige å få en privat omvisning på kunstmuseet, både i den faste utstillingen – og på sommerutstillingen om Erik Werenskiold og hans krets.
Luna ser ut på den japansk inspirerte hagen som går gjennom museet, designet av ”Snøhetta”.
Hele gjengen kikker nysgjerrig på bildet av Lillehammer i gamle dager.
http://www.hafjellhotel.com/no/nyheter/6966.html?Itemid=207
Vi pakker og drar fra Hafjell for denne gang. Liv og Luna ser lengselsfullt Lilleputthammer og Lekeland forsvinne i det blå i det vi svinger ut på E6 mot Lillehammer. Der venter fire overnattinger på Mølla hotell http://www.mollahotell.no/ før det er på tide med hjemreise.
Før de Olympiske Leker i 1994, var dette, ja nettopp, en mølle. Men da noen arkitekter fikk øye på mølla, og så at den var til salgs, så de straks muligheter – og rakk å bygge om kornmølla til hotell før åpningen av lekene i 1994. – Velkommen til oss, hilser hotellets direktør Liv Gun Gratzer, som også tar oss med på en rundtur i hotellet. Det viser seg at hun faktisk har arbeidet på Bolkesjø hotell for vel 20 år siden, før hun flyttet til Lillehammer. Da vi kommer inn på dobbeltrommet vi har fått, ligger varemerket til hotellet på putene: Et kornstrå pent pakket inn med sløyfe og bånd.
Det er deretter klart for et besøk på Lillehammer Kunstmuseum,
http://www.lillehammerartmuseum.com/, hvor direktør Svein Olav Hoff tar i mot oss og familien Visnes. Vi er deretter så heldige å få en privat omvisning på kunstmuseet, både i den faste utstillingen – og på sommerutstillingen om Erik Werenskiold og hans krets.
Luna ser ut på den japansk inspirerte hagen som går gjennom museet, designet av ”Snøhetta”.
Hele gjengen kikker nysgjerrig på bildet av Lillehammer i gamle dager.
onsdag 30. juni 2010
Dag 11 tirsdag 29. juni Besøk på Jorekstad fritidsbad
- Å bade er gøy, sier Luna som sammen med pappa, mamma og Liv er på Jorekstad fritidsbad i nærheten av Jørstadmoen. Her er det masse morsomt å velge mellom: Strømkanal, boblegrotte, vannsklier - og både inne og utebasseng.
Om sommeren er det ekstra stas å bade ute.
Liv prøver alle skliene - og er nesten umulig å få med seg tilbake til hotellet igjen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)