Dag 7 fredag 25. juni Lamavandring og eventyrstund

- Komme da, Vesle-Peer. Lamadama på Rondablikk høyfjellshotell, Vibeke Castberg Støren, leder lamaen Vesle-Peer (4) mykt mot gjerdet, hvor hun deretter finner frem kløven han skal bære. Litt lenger opp i skråningen, står storebroren til Vesle-Peer, Martin (7), og skuer stolt utover. Det lange ragget blåser i fjellvinden, og han ligner på en eiendommelig blanding mellom en sau og en kamel, med et lite snev av kenguru. – Martin er oppkalt etter filosofen Martin Heidegger, forteller Vibeke. - Det gjelder å oppleve nuet, å være tilstede her og nå. Og det er Martin flink til, sier hun og smiler. Med vante bevegelser saler hun opp kløv på Vesle-Peer, som kan bære rundt 50 kilo på ryggen.

Hver vår går Vibeke med lamaene sine på pilgrimsleden fra Trondheim, hvor de bor, og til Rondablikk. En tur som tar 15 dager, og hvor lamaene bærer alt av telt, klær og mat. – Det er en veldig flott gåtur, forteller Vibeke – som gjerne også tar med seg barnebarna på deler av turen. – Vil du leie Vesle-Peer, spør Vibeke Liv – som veldig gjerne vil prøve.

- Også må pappa også prøve, insisterer Liv.

Mens vi rusler i vei plukker Vibeke og Liv blomster de finner på setervollene. – Her har vi mure – og se der, peker Vibeke. – Der er jo både blålyng og harelabb. Vi tar en liten pause, og Vesle-Peer napper kresent på en einerbusk. – Har dere lyst til å høre et eventyr, spør Vibeke. Liv nikker med store øyner – og Vibeke begynner å fortelle om den gang hun var liten, og bodde på setra like ved Rondablikk sammen med mor, far og fem søsken. – Da var det en gang at setergutten Olav skulle passe på noen geitekillinger …

Vibeke viser seg fort å være en proff eventyrforteller, og får både store og små til å leve seg inn i eventyret. Hele sommeren og høsten igjennom bor hun og lamaene på Rondablikk, og tar med seg både små og store ut på tur, og det for en veldig billig penge. – Mamma, jeg vil også ha en lama, sier Liv. Pappa ser overraskende enig ut. – Dette er noe helt annet enn å gå på tur med ei bikkje som drar i båndet og markerer hele tida, sier han der Vesle-Peer følger majestetisk etter i leietauet. – Smil, sier Vibeke og tar et bilde av oss.