fredag 25. juni 2010

Dag 5 Onsdag 23. juni Fiske på Gålåvatnet

Sola skinner inn gjennom de mørkvevde gardinene i en liten strime, og det er helt stille i hytta vi låner. Kun lyden av bjellesau som beiter på vollen ned mot Gålå Høyfjellshotell kan høres, samt ett og annet brek fra en lamunge.





Vi spaserer ned til hotellet for frokost, og spiser økologisk fisk fra Gålåvatnet på brødskiva. – Kommer den fisken fra det vannet der nede, spør Liv og peker på vannet som ligger og blinker i sola nedenfor hotellet. – Stemmer det, svarer pappa som er på tredje kaffekoppen ( det krever et visst koffein-inntak for å holde følge med jentejuntaen). – Og vet du hva, topper mamma. – Etter frokost skal vi ned å fiske i det vannet – høres ikke det gøy ut? Liv nikker forventningsfullt på hodet mens Luna skuler noe skeptisk ned mot vannet. Vi sjekker ut av det svanemerkede hotellet, med en hotelldirektør som er mer enn normalt opptatt av å være miljøvennlig. - Og det er jo skikkelig bra, siden vi ikke har lyst på dårlig miljøsamvittighet for ferien våres, sier Linda. – Men da burde vi jo strengt tatt syklet, ikke kjørt bil, repliserer Lennart i det vi setter oss inn i bilen, vinker farvel til Gålå Høyfjellshotell og begir oss ut i båt.



- Men vi ror i allefall, sier Linda. – Han ror, sier Lennart og nikker mot vår guide Jon-Christer Skogsrud som er aktivitetsleder på Gålå Høyfjellshotell. Med solide åretak fosser det utover Gålåvatnet, og Lennart og Liv svinger hver sin fiskestang. Luna ser veldig skeptisk ut. – Ikke kult, sier hun og tviholder seg fast i redningsvesten.




Jon-Christer, som viser seg å være et naturtalent med barn, har et ess i ermet. – Har du lyst til å se på noe hemmelig i en dam? – Jaaa, hyler både Liv og Luna. Guiden våres, som også viser seg å være både raftinginstruktør og utfor-syklist, og kjører ned Valsfjelltoppen på 2 minutter og 50 sekunder, tar dermed med seg jentejuntaen bort til en liten dam. – Se der, sier han. – Rumpetroll, hyler jentene i kor.




Da Jon-Christer i tillegg tryller frem en bøtte, og en håv – er lykken nådd. Mamma og pappa kan trygt trekke seg tilbake til bakgrunnen. – Hmm, en sånn barnevakt hadde vært kjekt og hatt med på ferien, sier Linda. – Tror neppe det blir aktuelt, repliserer Lennart tørt. – Come on girls, sier han og blunker lurt. – Nå skal vi videre til St. Hans-feiring på Venabu.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar